Disenveien 10 B

Rekkehuset inneholder:

1. etasje: Entré, gang/trapperom, kjøkken og stue med utgang til terrasse.

2. etasje: Gang/trapperom, baderom og 3 soverom hvorav det ene med utgang til balkong.

Kjeller: Rom innredet som kjellerstue (ikke godkjent for varig opphold) og baderom.

I tillegg disponerer boligen en kjellerbod på 5m².

For beskrivelse av standard, se bildebeskrivelser.

Følgende tilbehør medfølger ikke i handelen:

I salgsoppgaven finner du NEF sin standardliste «Oversikt over løsøre og tilbehør». Listen gjelder med mindre annet er særskilt oppgitt i salgsoppgaven. Dersom noe som står på listen ikke finnes på eiendommen, følger det heller ikke med. Med mindre annet er opplyst, medfølger integrerte hvitevarer på kjøkken. Alt løsøre og utstyr som medfølger overdras uten garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti. Kjøper må påregne at det kan være hull og merker etter innredning eller utstyr som ikke følger med.

Disenveien 10 B ligger tilbaketrukket i et grønt rekkehusmiljø, med fellesområder og lekeplass tett på. Den hyggelige nabolagskafeen Kaffe & Brød ligger like ved. Årvoll og Storo byr på butikker og servicetilbud, mens Muselunden og Lillomarka gir gode muligheter for tur og aktivitet. Det er også kort vei til kollektivtransport.

Se vedlagt nabolagsprofil for kart og oversikt over adkomst. Det vil bli skiltet med &Partners-skilt ved fellesvisning.

Borettslaget har 60 garasjer som leies ut til beboerne etter ventelister. Ellers gateparkering etter gjeldende bestemmelser.

Totalt bruksareal: 122,0 m²

• BRA-i: 117,0 m²
• BRA-e: 5,0 m²
• TBA: 23,0 m²

Rekkehus

1. etasje: BRA-i: 56 m² / TBA: 13 m²

2. etasje: BRA-i: 41 m² / TBA: 10 m²

Kjeller: BRA-i: 20 m² / BRA-e: 5 m²

Kommentar til arealmålingen

Takhøyder er målt på tilfeldige steder i boligens etasjer:

I kjelleretasje er takhøyden målt på tilfeldig sted til å være mellom 1,93 m til 1,95 m.

1 etasje er takhøyden målt til ca. 2,35 m.

2 etasje er det skråtak, og takhøyden er målt på tilfeldig sted til å være mellom 1,91 m til 2, 83 m.

Ifølge selger inneholder borettslaget fellesarealer som kan benyttes av andelseierne. Det opplyses om felles delte arealer som: utearealer, sykkelbod i kjelleretasjen og lekeplass.

Boligen disponerer gateparkering med adkomst via fellesarealer.

Balkong i 2 etasje oppmålt til 10 m2 (TBA) og terrasse i 1 etasje oppmålt til 13 m2 (TBA).

Boligen disponerer også en innvendig bod med gittervegger i kjelleretasje som er oppmålt til 5 m² (BRA-E).

BRA-i: Internt bruksareal. BRA-e: Eksternt bruksareal. Dersom dette arealet befinner seg i sameie, borettslag, aksjesalg e.l. vil normalt sett disse arealene ikke være eid av boligen, de er kun disponert på salgstidspunktet. Arealet kan f. eks. omrokeres av styret i ettertid. BRA-b: Innglasset balkong. GUA: Gulvareal. ALH: Areal med lav himlingshøyde.

Se vedlagte tilstandsrapport for nærmere beskrivelse av arealene. Arealene er oppmålt av bygningssakkyndig og ikke kontrollert/oppmålt av eiendomsmegler. Arealene er oppgitt iht NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger.

Disengrenda borettslag består av 148 andeler i et grønt rekkehusmiljø. Borettslaget har felles uteområder og lekeplasser, egen vaktmester og ladestasjoner for elbil.

Borettslaget eier Disen gård i Kolderups vei 23. Gården fungerer som grendehus, med selskapslokaler som kan leies til arrangementer. Andelseiere får halv pris ved leie av selskapslokalene.

Forretningsfører er Boligbyggelaget Usbl. Borettslagets organisasjonsnummer er 953 538 407. Mer informasjon finnes på https://www.disengrenda.no/ og www.disengaard.no.

Maling av rekkene

2024 og 2032

Rekkene skal males i perioden fra 15. mai til 30. september.

Ønske om endring av farge på rekkene skal godkjennes av styret. Søknad om endring må sendes innen 6. mai.

Hovedregelen er at maling utføres på dugnad, hvor hver andelseier har ansvar for sin kjøkken- og stueside inkludert vinduer og dører. Stuesiden bør males med to strøk, mens det på kjøkkensiden kan holde med ett strøk.

Borettslaget har ansvar for endevegger og disse blir malt av innleid entreprenør. De som har tilbygg på endevegg, må bekoste maling av denne selv. Send melding til styret dersom dere ønsker at entreprenøren skal gjøre dette mens de har stillas på veggen. Vaktmester sørger for innkjøp av maling og malingsutstyr.

Når rekken skal males forutsettes det at dette blir gjort for samtlige leiligheter innenfor den tidsramme styret har fastsatt.

Dersom maling av en eller flere boliger ikke blir utført innenfor den tidsramme styret har fastsatt, kan styret sørge for at dette blir gjort på andelseiers bekostning.

Rehabilitering av tak

2027-2028

Omfattende rehabilitering av tak inkludert montering av solcellepanel. Gjennomføring og aksept av tilbud skal behandles på en generalforsamling.

Brannsikkerhet

2032

Røykvarslere og pulverapparat har gått ut på dato og skal skiftes ut.

2033

Kontroll og evt. feiing av piper.

Detaljregulering , Sykkelanlegg langs RV. 4 fra Årvoll skole til Sinsen

Saksnummer 2025/06789 - Plansak

Mottatt sak 11.09.2025

Kobling Denne saken er en fortsettelse av sak 201904064

Status Under behandling

Disenveien 14 A - tilbygg

Saksnummer 2025/21299 - Byggesak

Mottatt sak 06.11.2025

Status Tillatelse til tiltak 13.11.2025

Disengrenda 15 - riving av garasje, oppføring av tilbygg, etablering av bilheiser og bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel

Saksnummer 2025/11417 - Byggesak

Mottatt sak 02.10.2025

Status Igangsettingstillatelse 07.04.2026

Disengrenda 15 - søknad om dispensasjon, felling av tre

Saksnummer 2026/01058 - Byggesak

Mottatt sak 29.01.2026

Status Dispensasjon (utenom byggesak) 13.02.2026

Disenveien 45, 47 og 49 - innglassing av balkonger

Saksnummer 2025/09443 - Byggesak

Mottatt sak 13.09.2025

Kobling Denne saken er en fortsettelse av sak 201605006

Status Under behandling

Disenveien 45, 47 og 49 - innglassing av balkonger

Saksnummer 2025/09443 - Byggesak

Mottatt sak 13.09.2025

Kobling Denne saken er en fortsettelse av sak 201605006

Status Under behandling

Disenveien 21, 23, 25 og 27 - innglassing av balkonger

Saksnummer 2025/09446 - Byggesak

Mottatt sak 13.09.2025

Kobling Denne saken er en fortsettelse av sak 201605003

Status Under behandling

Disenveien 7-9 - innglassing av balkonger

Saksnummer 2025/07966 - Byggesak

Mottatt sak 12.09.2025

Kobling Denne saken er en fortsettelse av sak 201601985

Status Under behandling

Disenveien 51 og 53 - innglassing av balkonger

Saksnummer 2025/09442 - Byggesak

Mottatt sak 13.09.2025

Kobling Denne saken er en fortsettelse av sak 201605007

Status Under behandling

Disenveien 17 og 19 - innglassing av balkonger

Saksnummer 2025/09447 - Byggesak

Mottatt sak 13.09.2025

Kobling Denne saken er en fortsettelse av sak 201605002

Status Under behandling

Disenveien 33, 35 og 37 - innglassing av balkonger

Saksnummer 2025/09445 - Byggesak

Mottatt sak 13.09.2025

Kobling Denne saken er en fortsettelse av sak 201605004

Status Under behandling

Disenveien 39, 41 og 43 - innglassing av balkonger

Saksnummer 2025/09444 - Byggesak

Mottatt sak 13.09.2025

Kobling Denne saken er en fortsettelse av sak 201605005

Status Under behandling

Kolderups vei 21 B - dispensasjon fra reguleringsplan - Oppføring av tilbygg

Saksnummer 2025/08544 - Byggesak

Mottatt sak 12.09.2025

Kobling Denne saken er en fortsettelse av sak 202312060

Status Under behandling

Tonsenveien 21 - bruksendring av kjeller fra butikk til bolig

Saksnummer 2026/05262 - Byggesak

Mottatt sak 08.05.2026

Status Under behandling

Tonsenveien 19 - bruksendring av deler av kjeller til bolig og fasadeendring

Saksnummer 2025/21509 - Byggesak

Mottatt sak 11.11.2025

Status Tillatelse til tiltak 15.12.2025

Lofthusveien 13 B - tilbygg garasje

Saksnummer 2025/08537 - Byggesak

Mottatt sak 12.09.2025

Kobling Denne saken er en fortsettelse av sak 202312686

Status Under behandling

Lofthusveien 21 - påbygg i 2.etasje, etablering av sekundærbolig, ny trapp til sokkeletasje, rivning av tre frittliggende bygg, etablering av parkeringsplass

Saksnummer 2026/07943 - Byggesak

Mottatt sak 07.07.2026

Status Under behandling

Eikelundveien 1 A - utvidelse av eksisterende balkong

Saksnummer 2026/10576 - Byggesak

Mottatt sak 18.09.2026

Status Under behandling

Foruten om andel fellesgjeld, overdras andelen fri for pengeheftelser. Kommunen har lovbestemt legalpant i borettslagets eiendom som sikkerhet for betaling av kommunale gebyr. Iht. burettslagslova § 5-20 har borettslaget legalpant for forfalte felleskostnader og andre krav. Pantet er begrenset til 2G per bruksenhet.

På borettslagets eiendom er det tinglyst følgende servitutter/heftelser:

• Forkjøpsrett, tinglyst den 21.05.1987, dagboknummer 31331. Rettighetshaver: Disengrenda borettslag.
• Fellesobl. for bor.innsk., tinglyst den 28.04.1995, dagboknummer 21701. Beløp: NOK 3 133 900. Panthaver: DEGE BRÆKHUS EIENDOM AS. LØPENR: 6102427.
• Pantedokument, tinglyst den 16.02.2007, dagboknummer 203096. Beløp: NOK 7 197 000. Panthaver: DNB BANK ASA. ORG.NR: 984 851 006.
  • Nedkvittering, tinglyst den 02.06.2026, dagboknummer 609303. BELØPET ER NEDKVITTERT TIL: NOK 1 800 000.
• Pantedokument, tinglyst den 27.07.2012, dagboknummer 611567. Beløp: NOK 1 500 000. Panthaver: DNB BANK ASA. ORG.NR: 984 851 006.
• Rettsbok, tinglyst den 10.10.1988, dagboknummer 68434.
• Bestemmelse om bebyggelse, tinglyst den 25.08.2020, dagboknummer 2917741. Tillatelse til å sette opp garasjeanlegg nærmere enn 2 meter fra kommunens ledninger. KAN IKKE SLETTES UTEN SAMTYKKE FRA: OSLO KOMMUNE. ORG.NR: 958 935 420.
• Bestemmelse om adkomstrett, tinglyst den 08.09.2025, dagboknummer 1060801. Rettighetshavere: Gnr. 86, bnr. 53, snr. 1-3 i Oslo kommune. Bestemmelse om vedlikehold

For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenheten vises det til avgivereiendommen. Slike dokumenter er normalt ikke innhentet i forbindelse med salget.

Rekkehus oppført i 1960. Grunnmur av betong. Bygget er oppført med kjeller krypkjellere under deler av boligen (deler av kjøkken og stue). Yttervegger av trekonstruksjoner. Utvendige fasader er kledd med liggende trekledning. Etasjeskillere av betong og trekonstruksjoner. Saltak i trekonstruksjoner. Yttertak er belagt med asfaltpapp. Entrédør med glassfelter og elektronisk dørlås/kodelås. Vinduer med karmer av tre. Balkong og terrassedører med karmer av tre. Boligen ventileres med en kombinasjon av naturlig ventilasjon (gjennom vinduer og ventiler) og mekanisk avtrekk på baderommene.

Felles eiertomt for borettslaget på ca. 36 797m². Tomt er opparbeidet med blant annet asfalterte veier, plenarealer og andre forskjellige beplantninger.

Oppvarming med ved og elektrisitet. Vedfyring med vedovn i stuen. Elektrisk oppvarming med panelovner, samt gulvvarme på baderommene.

Energikarakter: E - Oransje

Energiforbruk foregående år var 15 886 kwh.

Energiforbruket er opplyst av selger og vil variere fra husstand til husstand.

Det ble utstedt ferdigattest for nybygg rekkehus i 1965, samt ferdigattest for tilbygg fra 1984. Det foreligger tillatelse til påbygg av stue fra 1988, samt ferdigmelding mottatt av kommunen i 1991, men saken er ikke avsluttet med ferdigattest. Det foreligger også ferdigattest fra 2021 for bruksendring til bad i kjeller.

Det er mottatt byggetegninger fra kommunen. I byggetegninger er kjellerstuen definert som bod (boligens tilleggsdel). Det er ikke kjent med at det er søkt om bruksendring for nevnte areal/rom. Kjellerstuen er derfor ikke godkjent for varig opphold (boligens hoveddel). Det er også avvik på terrassen og balkongen som ikke fremkommer av tegningene.

Avvik beskrevet ovenfor er å anse som lovlighetsmangler. Konsekvenser av lovlighetsmangler er at kommunen for eksempel kan gi pålegg om tilbakeføring. Kommunen kan også innkreve tvangsmulkt frem til manglene er brakt i orden. Kjøper overtar ansvar og risiko for nevnte forhold.

Adkomst til borettslagets eiendom fra offentlig vei. Borettslagets bygningsmasse er tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett via private stikkledninger. Borettslaget har selv ansvar for private stikkledninger.

I tilstandsrapport er følgende elementer gitt TG 2 (vesentlig avvik):

• Baderom 2. etasje: Overflater vegger: Det er registrert sprekk i flis ved toalettet. Forholdet vurderes å skyldes en årsak som ikke lar seg kartlegge med visuell inspeksjon alene. Konsekvens/foreslått tiltak er lokal utbedring med påfølgende undersøkelser, slik at eksakt årsak og hvilke tiltak som er nødvendige blir kartlagt. Vindu er plassert i våtsonen, noe som anses som uheldig. Konsekvens er at forholdet medfører risiko for fuktskader på både vinduet og tilstøtende veggkonstruksjon. Foreslått tiltak er lokal utbedring.
• Baderom 2. etasje: Fallforhold rundt sluk: Lokalfallet i sluksonen er mindre enn anbefalt. Konsekvens er at fallforholdet vurderes å ikke gi tilfredsstillende bortledning av bruksvann ved normal bruk. Foreslått tiltak er lokale tilpasninger eller utbedring dersom fremtidig bruk viser at det er nødvendig.
• Baderom 2. etasje: Lekkasjesikkerhet: Fallforhold utenfor sluksonen vurderes ikke til å være tilstrekkelig for å lede eventuelt lekkasjevann til sluk, og det er ikke påvist at vanntett sjikt har tilstrekkelig oppkant ved dørterskel for å kompensere for dette. Konsekvens er at forholdet gir risiko for at vann kan renne ut i tilstøtende rom ved en lekkasje. Foreslått tiltak er lokal utbedring.
• Baderom 2. etasje: Plassering av sluk og avrenningsmuligheter: Sluket er delvis isolert inne i dusjsonen. Konsekvens er at forholdet kan føre til oppdemming av vann ved en eventuell lekkasje. Det vurderes at lekkasjevann som oppstår utenfor dusjsonen likevel vil ledes til sluk før det renner ut av våtrommet. Tiltak er derfor ikke vurdert som nødvendig.
• Baderom 2. etasje: Ventilasjon: Avtrekksvifte vurderes å ha nedsatt funksjonalitet, og det opplyses om ulyder når avtrekksviften er i drift. Konsekvensen er at utilstrekkelig ventilasjon kan medføre økt fuktbelastning og redusert luftkvalitet. Foreslått tiltak er lokal utbedring eller utskifting av avtrekksviften.
• Baderom 2. etasje: Sanitærutstyr og innredning: Drenering fra innebygget toalettsisterne er ikke registrert. Konsekvens er at det derfor ikke kan verifiseres om installasjonen er utført slik at eventuelt lekkasjevann raskt blir synliggjort. Foreslått tiltak er lokal utbedring, og andre tiltak som videre undersøkelser eventuelt viser at er nødvendig.
• Baderom kjeller: Vannrør: Vannrør av kobber (og tilhørende komponenter) har en alder som tilsier at fremtidig funksjon er usikker. Konsekvensen er at bygningsdelen erfaringsmessig har risiko for nedsatt funksjon, funksjonssvikt eller andre aldersrelaterte problemer. Bygningsdelen er skjult, så den faktiske tilstanden er ukjent. Foreslått tiltak er videre overvåking, slik at lokale reparasjoner eller utskiftninger kan iverksettes når dette viser seg å være nødvendig.
• Baderom kjeller: Fordelerskap og fordelerstammer: Ingen tilkomst til fordelerskap. Det er plassert en flis som er fuget fast foran fordelerskap slik at det ikke lar seg gjøre å få tilgang til fordelerskap uten destruktive inngrep. Konsekvens er at det ikke er mulig å verifisere om utførelsen er korrekt, eller vurdere tilstanden. Foreslått tiltak er videre undersøkelser og kartlegging av dagens tilstand.
• Kjøkken: Vannrør: Det er ikke montert automatisk lekkasjestopper, noe som vurderes å være et krav i dette tilfellet. Konsekvens er risiko for følgeskader ved eventuelle lekkasjer fra vanninstallasjoner. Foreslått tiltak er etablering av automatisk lekkasjestopper. Vannrørene er ikke plugget mot varerør. Konsekvens er at eventuelt lekkasjevann fra rør-i-rør kan forårsake følgeskader. Foreslått tiltak er lokal utbedring. Vannrør av kobber (og tilhørende komponenter) har en alder som tilsier at fremtidig funksjon er usikker. Konsekvensen er at bygningsdelen erfaringsmessig har risiko for nedsatt funksjon, funksjonssvikt eller andre aldersrelaterte problemer. Bygningsdelen er skjult, så den faktiske tilstanden er ukjent. Foreslått tiltak er videre overvåking, slik at lokale reparasjoner eller utskiftninger kan iverksettes når dette viser seg å være nødvendig.
• Kjøkken: Avløpsrør: Avløpsrør av støpejern (og tilhørende komponenter) har en alder som tilsier at fremtidig funksjon er usikker. Konsekvensen er at bygningsdelen erfaringsmessig har risiko for nedsatt funksjon, funksjonssvikt eller andre aldersrelaterte problemer. Bygningsdelen er skjult, så den faktiske tilstanden er ukjent. Foreslått tiltak er videre overvåking, slik at utskiftning eller innvendig rehabilitering/rørfornyelse (hvis dette lar seg gjøre i det aktuelle tilfellet) kan iverksettes når dette viser seg å være nødvendig.
• Tekniske anlegg: Vannrør (utover det som nevnes under andre sjekkpunkter): Boligens vannrør av kobber (og tilhørende komponenter) har en alder som tilsier at fremtidig funksjon er usikker. Konsekvensen er at bygningsdelen erfaringsmessig har risiko for nedsatt funksjon, funksjonssvikt eller andre aldersrelaterte problemer. Bygningsdelen er skjult, så den faktiske tilstanden er ukjent. Foreslått tiltak er videre overvåking, slik at lokale reparasjoner eller utskiftninger kan iverksettes når dette viser seg å være nødvendig.
• Tekniske anlegg: Innvendig stoppekran: Den innvendig stoppekranen er ikke etablert på innsiden av boenheten, men på utsiden av boenheten i fellesarealene i kjelleretasjen. I boliger med flere boenheter skal hver enhet ha egen mulighet til å stenge vannet individuelt. Konsekvens kan være at det ikke er tilstrekkelig mulighet til å kunne stenge av vannet og at dette vil gå utover flere boenheter. Foreslått tiltak er etablering av egen stoppekran.
• Tekniske anlegg: Varmtvannsbereder: På bakgrunn av berederens alder vurderes det at fremtidig funksjon er usikker. Konsekvensen er at bygningsdelen erfaringsmessig har risiko for nedsatt funksjon, funksjonssvikt eller andre aldersrelaterte problemer. Foreslått tiltak er videre overvåking av tilstanden, slik at reparasjon eller utskiftning kan iverksettes når dette blir nødvendig. Varmtvannsberederen står i et rom uten tilstrekkelig lekkasjesikring. Normalt skal lekkasjevann ledes til sluk, eller ha alternativ sikring mot fuktskader som for eksempel automatisk vannstopper med fuktsensor. Konsekvensen er at en eventuell lekkasje fra berederen eller tilknyttede rør kan føre til skader i rommet. Foreslått tiltak er lokal utbedring.
• Rom under terreng - Kjelleretasje: Kontroll i lukkede konstruksjoner: Det er foretatt hulltaking og utført fuktmåling i utlektet veggkonstruksjon (rom benyttetsomkjellerstue). Målingen gir kun et øyeblikksbilde og kan eksempelvis endre seg med årstider, fukt- og temperaturforhold. Relativ luftfuktighet ble målt til 74,3 prosent, ved 20,9 celsius med duggpunkt på 16,2 celsius. Det ble også målt med piggelektroder i bunnsvillen til 17,4 vektprosent. Disse måleresultatet tilsier at det ble registrert forhøyet fuktnivå. Det er også observert dampsperre i veggkonstruksjonen, en løsning som erfaringsmessig gir økt risiko for fuktproblemer siden dette sperresjiktet reduserer konstruksjonens evne til uttørking. Fuktproblemer oppstår gjerne som følge av en kombinasjon av flere underliggende årsaker, men problemer med dreneringen vurderes som en sannsynlig hovedårsak. Denne opplysningen må derfor ses i sammenheng med opplysninger som gis under punkt «Drenering». Undersøkelsene gir kun et begrenset bilde av forholdene i umiddelbar nærhet til hullet, noe som betyr at det helhetlige tilstandsbilde av konstruksjonen ikke er kartlagt. Det er ikke kjent om fuktnivået har ført til skjulte fuktskader i konstruksjonen. Konsekvens/foreslått tiltak er videre overvåking, slik at lokal utbedring, eller andre tiltak kan iverksettes hvis dette viser seg å bli nødvendig.
• Etasjeskiller og gulv på grunn (skjevhetsmåling): 2. Etasje: På soverom 2 er det på tilfeldige punkter målt lokale høydeforskjeller opptil 7 mm. På soverom 1 er det på tilfeldige punkter målt lokale høydeforskjeller opptil 15 mm. Stikkprøvene som er utført har avdekket stedvise vesentlige skjevheter. Eksakt årsak er ikke kjent. Konsekvens vurderes blant annet å være fare for knirk eller lignende problemer med gulvmaterialet, eller behov for kompenserende tiltak ved møblering av rommene. Ved legging av nytt gulv bør det påregnes behov for avretting og andre tiltak som viser seg å være nødvendig når årsaken avklares.
• Etasjeskiller og gulv på grunn (skjevhetsmåling): Kjelleretasje: Basert på en skjønnsvurdering er det valgt å kun utføre skjevhetsmåling i rom benyttet som kjellerstue, men i to forskjellige retninger. Begrunnelsen er at stuen er det eneste rommet som anses som velegnet for måling, basert på størrelse og utforming. I rom benyttet som kjellerstue er det på tilfeldige punkter målt lokale høydeforskjeller opptil 17 mm. Stikkprøvene som er utført har avdekket stedvise vesentlige skjevheter. Eksakt årsak er ikke kjent. Konsekvens vurderes blant annet å være fare for knirk eller lignende problemer med gulvmaterialet, eller behov for kompenserende tiltak ved møblering av rommene. Ved legging av nytt gulv bør det påregnes behov for avretting og andre tiltak som viser seg å være nødvendig når årsaken avklares.
• Krypkjeller (innvendig inspeksjon): Inspeksjonsmulighet: Krypkjelleren har redusert tilkomst, noe som ikke gir tilstrekkelig grunnlag for en fullstendig vurdering. Krypkjellere er en konstruksjonstype som erfaringsmessig har forhøyet risiko for fuktskader. Konsekvens er at begrenset inspeksjonsmulighet medfører usikkerhet om tilstanden, og det opplyses om risiko for skjulte skader. Foreslått tiltak er videre undersøkelser for å kartlegge dagens tilstand og avdekke om det er behov for utbedringer eller andre nødvendige tiltak.
• Krypkjeller (innvendig inspeksjon): Stikktaking i treverk, fukt og fuktmålinger: Det er utført fuktmåling med egnet instrument i bjelkelag. Fuktinnholdet i tilgjengelig treverk under deler av stuen ble målt med piggelektroder til 16,8 vektprosent, og fuktinnholdet i tilgjengelig treverk under deler av kjøkkenet ble målt med piggelektroder til 16,7 vektprosent. Målingen gir kun et øyeblikksbilde og kan endre seg f.eks. med årstider, fukt- og temperaturforhold og komplett tilstand I konstruksjonen er ikke kjent. Det er foretatt stikktakning i tilgjengelig treverk for å undersøke etter råteskader, uten at dette ble påvist. Det gjøres oppmerksom på at en komplett undersøkelse og kartlegging av tilstanden til konstruksjonene ikke er mulig uten destruktive inngrep. Konsekvens/foreslått tiltak basert på alle ovennevnte opplysninger er at bygningsdelen bør holdes under oppsikt slik at eventuelle tiltak kan iverksettes hvis dette blir nødvendig.
• Yttervegger inkl. fasader: Lufting av ytterkledning: Det er ikke etablert spalte for lufting og drenering bak ytterkledningen. Konsekvens er at forholdet reduserer konstruksjonens evne til uttørking, og kan over tid føre til fuktrelaterte skader, også i tilstøtende bygningsdeler. Løsningen er ikke uvanlig for bygninger fra denne perioden, men erfaring viser likevel at den gir økt risiko for skjulte skader. Forholdet bør ses i sammenheng med øvrige opplysninger om ytterkledningens tilstand. Foreslått tiltak er at det gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfang, eventuelle følgeskader og eksakt hvilke tiltak som er nødvendig.
• Vinduer og omramming: Enkelte vinduer (soverom 1 og baderom i 2 ) viser begynnende tegn til slitasje på overflatebehandling, innvendig og utvendig. Konsekvens er svekket beskyttelse av materialene. Det er derimot ikke registrert synlige skader av vesentlig betydning. Foreslått tiltak er at det iverksettes forebyggende vedlikehold. Det gjøres oppmerksom på at de fleste vinduene i boligen er skiftet i nyere tid, og at ovennevnte forhold derfor ikke gjelder alle vinduer.
• Yttertak: Takkonstruksjon og konstruksjonsoppbygning: Boligen har en lukket takkonstruksjon. Slike konstruksjoner betraktes erfaringsmessig som fuktrisikokonstruksjoner. Konsekvensen er risiko for skjulte feil og skader. Det gjøres oppmerksom på at det ikke er observert symptomer på fuktskader. Foreslått tiltak er videre undersøkelser og kartlegging av tilstand og utførelse dersom tilkomst til bygningsdelen blir mulig, eller ved mistanke om fuktproblemer.
• Yttertak: Tekking (med tilhørende beslag): Taktekkingen (med tilhørende beslag) viser begynnende tegn til slitasje og elde. Det er derimot ikke registrert synlige skader av vesentlig betydning, men taktekkingen har nådd en alder og tilstand der fremtidig funksjon vurderes som usikker. Konsekvens er at usikker fremtidig funksjon betyr at bygningsdelen erfaringsmessig har risiko for nedsatt funksjon, funksjonssvikt eller andre aldersrelaterte problemer. Foreslått tiltak er videre overvåking, slik at lokal reparasjon eller utskiftning kan iverksettes når dette blir nødvendig.
• Yttertak: Takrenner og utvendige nedløp: Takrenner og nedløp viser begynnende tegn til slitasje (avflassing av lakk, rust) og elde. Konsekvens kan være ytterligere forverring av forholdet, hvis ikke tiltak iverksettes. Foreslått tiltak er lokal reparasjon, eller utskiftning der videre undersøkelser viser at dette er nødvendig.
• Yttertak: Takgjennomføringer (takhatter o.l.): Takgjennomføringer med tilhørende tettedetaljer viser tegn til slitasje, elde og enkelte mindre overflateskader. Konsekvens kan være risiko for utettheter/lekkasje. Foreslått tiltak er lokal reparasjon, eller utskiftning der videre undersøkelser viser at dette er nødvendig.
• Yttertak: Detaljer inn mot tilstøtende konstruksjoner: Tettedetaljer i overgang mellom tak- og veggkonstruksjon viser tegn til en utførelse hvor tettefunksjonen vurderes som usikker. Konsekvens er at overgangen derfor har økt risiko for lekkasje/utettheter, med den risiko for følgeskader som dette innebærer. Foreslått tiltak er videre undersøkelser for å kartlegge dagens tilstand og avdekke om det er behov for større inngrep og utskiftninger, eller om lokale utbedringer og lignende tiltak er tilstrekkelig.
• Yttertak: Skorsteiner (over tak): Skorsteinen er åpen i toppen, noe som betyr at det ikke er etablert utvendig beskyttelse mot at regnvann kommer inn i pipeløpet. Konsekvens er at tilførsel av fuktighet inn i pipeløpet erfaringsmessig kan føre til fuktskader i tilliggende konstruksjoner. Foreslått tiltak er etablering av pipehatt eller lignende løsninger.
• Balkong 2. etasje: Tilstand på rekkverk og overflatematerialer: Terrassebordene viser tegn til slitasje. Konsekvens er svekket beskyttelse av materialene, noe som kan forkorte levetiden og øke risikoen for fuktrelaterte skader på sikt. Foreslått tiltak er at det iverksettes forebyggende vedlikehold. Skilleveggen mot nabo balkongen har symptomer på slitasje/elde og stedvis påbegynt råteskader. Konsekvens er at slitasjen reduserer kledningens beskyttelse, noe som kan forkorte levetiden og øke risikoen for fuktrelaterte skader på sikt. Foreslått tiltak er at det iverksettes forebyggende vedlikehold.
• Balkong 2. etasje: Membraner og vanntett sjikt: Liten høydeforskjell mellom gulvoverflate på balkong og døråpning. Konsekvens er at forholdet øker faren for at overvann på balkongen fører til skader i dør/veggkonstruksjon. Foreslått tiltak er videre overvåking, slik at lokal utbedring eller utskiftning kan iverksettes når dette blir nødvendig. Balkongen er vurdert å utgjøre tettesjikt mot underliggende areal. Vanntett sjikt har en alder som tilsier at fremtidig funksjon er usikker. Konsekvens er at usikker fremtidig funksjon betyr at bygningsdelen erfaringsmessig har risiko for nedsatt funksjon, funksjonssvikt eller andre aldersrelaterte problemer. Bygningsdelen er skjult, så den faktiske tilstanden/dagens tettefunksjon er ukjent. Foreslått tiltak er videre undersøkelser for å kartlegge dagens tilstand og avdekke om det er behov for større inngrep og utskiftninger, eller om lokale utbedringer og lignende tiltak er tilstrekkelig.
• Terrasse / platting: Tilstand på rekkverk og overflatematerialer: Overflatematerialer på terrassen (og skillevegger) viser tegn til slitasje. Konsekvens er svekket beskyttelse av materialene, noe som kan forkorte levetiden og øke risikoen for fuktrelaterte skader på sikt. Foreslått tiltak er at det iverksettes forebyggende vedlikehold.
• Drenering: Helhetsvurdering: Det er valgt å vurdere dreneringen med en samlet helhetsvurdering. Følgende hovedmomenter er lagt til grunn for vurderingen: Drenering har en alder som tilsier at fremtidig funksjon er usikker. Konsekvens er at usikker fremtidig funksjon betyr at alle forhold som påvirker dreningen erfaringsmessig har risiko for nedsatt funksjon, funksjonssvikt eller andre aldersrelaterte problemer. Stedvis lite terrengfall vekk fra grunnmuren. Konsekvens er at forholdet kan øke fuktbelastningen på grunnmuren. Foreslått tiltak er videre overvåking, slik at lokal utbedring kan iverksettes hvis dette blir nødvendig. Det kan ikke verifiseres at grunnmuren har utvendig fuktsperre. Konsekvensen er at konstruksjoner uten utvendig fuktsperre som er i kontakt med bakken, har økt risiko for fuktvandring/oppfukting som igjen kan føre til fuktskader. Foreslått tiltak er videre overvåking av dagens tilstand slik at nødvendige utbedringer eller utskiftning kan iverksettes ved behov. Dreneringsrør for bortleding av takvann er ikke kontrollert på nordsiden ettersom det ikke er tilgang for å verifisere om nedløpsrøret går ned i eget drensrør. Konsekvens er at forholdet fører til usikkerhet på hvordan vann fra yttertaket ledes vekk fra bygningens nordsiden. Foreslått tiltak er videre undersøkelser for å kartlegge dagens tilstand og iverksettes tiltak vis det skulle være behov.
• Drenering: Oppsummert: Dreneringens funksjon påvirker boligens bruksområder og bygningstekniske tilstand. Forhold som påvirker funksjonen er i hovedsak nedgravd og skjult, noe som medfører at tilstanden ikke kan fastslås ved visuell inspeksjon. Dette gjelder blant annet forhold som fuktbeskyttelse av konstruksjoner mot terreng, grunnforhold og tilstand på rør og lignende. Forholdene påvirker særlig konstruksjoner som er i direkte eller nær kontakt med bakken. Lokale og fremtidige klimaforhold er også en påvirkningsfaktor. Basert på alderen til dreneringen er foreslått tiltak videre overvåking, slik at forebyggende vedlikehold og nødvendige utbedringer kan iverksettes etter behov.

I tilstandsrapport er følgende elementer gitt TG IU (ikke undersøkt):

• Tekniske anlegg: Innvendig stakeluke: Innvendig stakeluke er ikke påvist inne i boenheten. Det vurderes at boenheten likevel har tilgjengelige stakepunkter gjennom sluk og øvrige komponenter tilknyttet avløpssystemet, men hvordan disse vil fungere i en faktisk brukssituasjon er ikke kjent. TGIU er valgt fordi fullverdig kontroll av stakemuligheter forutsetter spesialkompetanse på rørsystemer.
• Rom under terreng - Kjelleretasje: Annet: Deler av gulvoverflatene i rom benyttetsomkjellerstue var ikke stedvis ikke tilgjengelig for inspeksjon pga. særlig tungt/store mengder inventar. Det gjøres oppmerksom på at det kan være bygningsdeler som er utsatt for slitasje, skader eller feil utførelse som ikke registreres grunnet begrenset tilkomst. Ytterligere undersøkelser anbefales slik at tiltak kan iverksettes ved behov.
• Yttervegger inkl. fasader: Gnagersikring: Det har ikke vært mulig å kontrollere om ytterkledningen er sikret mot inntrekk av gnagere. Det kan derfor ikke bekreftes om gnagersikringen er utført på korrekt måte.

Eiendommen er regulert til bolig med tilhørende anlegg etter bestemmelsene i S-683 av 12.07.1957. Regulerings- og bebyggelsesplan for Disen gård, gnr. 86, bnr. 1 m.fl. i Oslo. S-683 har ikke egne skrevne reguleringsbestemmelser.

Eiendommen omfattes også av reguleringsplan S-5142 av 04.03.2022. Saken gjelder: Detaljregulering med konsekvensutredning og med reguleringsbestemmelser for "Ny vannforsyning Oslo - Stamnett".

Eiendommen omfattes av kommuneplan for Oslo kommune 2015-2030, hvor eiendommen er avsatt/utnyttet til nåværende bebyggelse og anlegg. Det gjøres oppmerksom på at deler av eiendommen ligger i gul hensynsone for støy fra vei.

Reguleringskart ligger vedlagt i salgsoppgaven, ta kontakt med megler for å få oversendt reguleringsbestemmelsene. For ytterligere opplysninger om regulering, vennligst ta kontakt med megler.

I henhold til Lov om borettslag § 5-5 kan man med godkjenning fra styret i borettslaget leie ut leiligheten til andre for opp til tre år dersom man har bodd i leiligheten i minst ett av de to siste årene. Se for øvrig vedtektene for utfyllende bestemmelser.

Bruk av borettslagets uteområder skal ikke være til skade eller ulempe for andre beboere, vis hensyn ved bla husdyrhold.

Prisantydning kr 10 900 000,-

Andel fellesgjeld kr 13 209,-

I tillegg til prisantydning og ev. fellesgjeld, påløper følgende omkostninger:

545,00,- (Tingl.gebyr BRL-skjøte)

545,00,- (Tingl.gebyr pantedokument BRL)

9 950,00,- (Boligkjøperpakken Gjensidige)

_______________________________________________________

Totalpris inkl. omkostninger og fellesgjeld kr 10 924 249,-

Det ovenstående forutsetter at eiendommen selges til prisantydning og at det kun tinglyses ett pantedokument. Av denne summen utgjør kr. 13 209,- andel fellesgjeld som vil følge andelen, men som ikke skal innbetales med oppgjøret. Det tas forbehold om endringer i offentlige gebyr.

Lånenummer: 12111247380, DNB Boligkreditt AS v/DNB Bank ASA

Annuitetslån, 4 terminer per år.

Rentesats per 14.09.2026: 5.45% pa.

Antall terminer til innfrielse: 3

Saldo per 14.09.2026: Kr. 374 895,-

Andel av saldo per 14.09.2026: Kr. 2 533,-

Første termin/første avdrag: 30.09.2014

Siste termin 31.03.2027

Det er ikke vedtatt avtale om individuell nedbetaling av fellesgjeld

Lånenummer: 15162261220, DNB Bank ASA

Annuitetslån, 4 terminer per år.

Rentesats per 14.09.2026: 5.15% pa.

Antall terminer til innfrielse: 80

Saldo per 14.09.2026: Kr. 1 580 042,-

Andel av saldo per 14.09.2026: Kr. 10 676,-

Neste termin/avdrag: 30.09.2026

Siste termin 30.06.2046

Det er ikke sikringsordning eller IN-ordning.

Borettslaget har lovbestemt panterett på beste mulige prioritet i andelen for krav om felleskostnader og andre krav som følger av lagsforholdet. Kommunen har legalpant for eventuelle ubetalte kommunale skatte- og avgiftskrav.

Det er ikke vedtektsbestemt forkjøpsrett.

Overtakelse er avhengig av styrets godkjennelse. Overtagelse kan ikke skje før partene har fått bekreftet at overtagelsen er godkjent av styret. Dersom styret i borettslaget ikke godkjenner kjøper som ny eier av andelen, må andelen videreselges for kjøpers regning og risiko.

Oppgjør gjennomføres etter at kjøper har fått rettsvern for andelen. Dersom kjøper ikke kan overta andelen fordi overdragelsen ikke er godkjent av styret i borettslaget aksepterer kjøper at oppgjøret gjennomføres som avtalt uten overføring av hjemmel, jf. eiendomsmeglingslovens § 6-10(3) jf. eiendomsmeglingsforskriftens § 6-5 (1) (2).

Kr. 4 338,- per måned.

Felleskostnader inkluderer:
Bredbånd, felles bygningsforsikring, vaktmestertjenester, drift og vedlikehold, forretningsførsel, styrehonorar, kommunale avgifter og betjening av andel fellesgjeld.

Herav:
Kr. 3 981,- Felleskostnader
Kr. 281,- Avdrag felleslån
Kr. 7,- Renter felleslån
Kr. 23,- Avdrag felleslån 2
Kr. 46,- Renter felleslån 2

Det gjøres oppmerksom på at felleskostnadene varierer over tid, og justeres normalt etter borettslagets faktiske kostnader.

Andel fellesgjeld er kr. 13 209,- pr. 14.09.2026.

Selskapets totale gjeld er kr. 1 954 937,- pr. 14.09.2026.

Andel fellesformue utgjør kr. 20 330,- pr. 31.12.2025.

Kommunale avgifter er inkludert i andel fellesutgifter.

Utover det som er nevnt under punktet "Felleskostnader", påløper kostnader til for eksempel strøm, innboforsikring, innvendig vedlikehold og abonnement til tv og internett (eventuelt oppgradering av kanalpakker og linjehastighet der hvor grunnpakke er inkludert).

Eiendomsskatt faktureres fra myndighetene til borettslaget/boligaksjeselskapet. Dette inngår ikke i felleskostnadene og blir derfor viderefakturert eier medio mai og medio oktober. Kravet følger boligen og det er eier som er ansvarlig for betaling (dersom kravet har forfall før overtagelsestidspunktet, er det selgers ansvar og dersom kravet har forfall etter overtagelse er dette kjøpers ansvar).

Primær formuesverdi kr. 3 494 005,00.

Sekundær formuesverdi kr. 11 420 007,00.

Gjeldende for ligningsåret 2024.

Oppgitt formuesverdi er basert på siste tilgjengelige fastsatte formuesverdi fra Skatteetaten. Årstall angir hvilket inntektsår verdien er knyttet til, og endelig formuesverdi kan avvike. Formuesverdien avhenger blant annet av om boligen benyttes som primær- eller sekundærbolig. Primærbolig verdsettes normalt til en lavere andel av beregnet markedsverdi (om lag 25 %). For primærbolig kan verdsettelsen variere avhengig av boligens verdi og gjeldende regelverk. Sekundærbolig verdsettes til en høyere andel (inntil 100 %). Fra inntektsåret 2026 er det tatt i bruk en ny beregningsmodell for boligverdier, og endelig formuesverdi kan derfor avvike fra oppgitt verdi.

Overtagelse skjer etter nærmere avtale og avtales normalt senest i forbindelse med budaksept. Vennligst oppgi ønsket overtagelsesdato i bud.